OneDirnorway

Hei :)

Dette er den eneste delen som kommer i dag, men den er ekstra lang fordi jeg har ekstremt mye lekser som må gjøres i dag.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det i det hele tatt, hvorfor måtte jeg være så dum når jeg endelig hadde fått Amy.

Ditt synspunkt:

"Danielle er du våken?" spurte jeg når jeg kom inn på rommet til Liam og Danielle. "Ja, jeg er her inne!!" hørte jeg Danielle rope fra soverommet. Jeg gikk inn og så Danielle stå med hodet halvveis ned i kofferten. "Hei!" sa jeg og lo litt. "Hei! prøver bare å finne noe fint å ha på" sa Danielle før hun reiste seg opp og smilte mot meg. "Hvordan går det med deg, har du og Louis fått snakket ut??" spurte Danielle før hun gikk inn på badet. Jeg satte meg ned på senga for å vente. "Ja, det er det jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre" sa jeg og sukket. Danielle kom ut av badet fult påkledd. "Har han gjort noe dumt?" spurte Danielle og satte seg ned på senga ved siden av meg. "Han har ikke gjort noe, men i dag når jeg sto opp satt han og Liam og snakket om noe at han ikke turte å si sannheten om noe. Han sa ikke hva det var, jeg ble ganske irritert for det og flere ting så jeg bare ignorerte han og gikk hit" sa jeg. "Siden du ikke vet hva det handler om så syns jeg du bare skal glemme det til Louis har lyst til å fortelle det selv, og så skal du hadde hyggelig i dag med alle oss og Louis!" sa Danielle og smilte før hun lente seg inn og ga meg en god klem. "Du har alltid de riktige svarene, jeg må si jeg er glad for at det er deg Liam er sammen med og ikke noen andre" sa jeg og smilte. Akkurat etter det kom Liam inn på rommet og så ikke så veldig glad ut. "Amy, du må virkelig gå inn og ordne opp med Louis, han er helt fra seg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger så jeg bare gikk" sa Liam og jeg kunne se at han var veldig oppgitt. "Jeg har snakket med din skjønne dame og jeg hadde akkurat tenkt til å gå å snakke med han" sa jeg før jeg reiste meg opp og gikk mot Liam. "Takk for at du prøvde" sa jeg før jeg ga han en rask klem.

Jeg gikk ut og rett mot rommet til Louis og meg. Når jeg kom inn satt Louis på senga med hodet begravd i hendene. Når jeg så han fikk jeg plutselig litt dårlig samvittighet for at jeg var så streng mot han. "Louis, jeg er utrolig lei meg for at jeg var så streng mot deg" sa jeg og gikk og satte meg ned ved siden av han og tokk armen min rundt han og til slutt ga han et lite kyss på kinnet. Jeg bare håpet at han ikke kom til å være for sur på meg og at vi heller kunne ha en koselig dag sammen med de andre guttene og Danielle. "Det går bra jeg er delvis skyldig siden jeg har ignorert deg nesten hele uka." sa Louis litt trist fortsatt, men nå hadde han tatt opp hodet og så rett på meg. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for å få han bli igjen så jeg hoppet oppå fanget hans og dyttet han ned på senga. Jeg satt oppå Louis og så ned i de nydelige øynene og jeg lente meg sakte fremover og plassert leppene mine på hans og begynte å kysse han, det tokk ikke langt tid før han begynte å kysse tilbake og jeg kjente at et smil formet seg på leppene hans mens vi kysset. Kysse ble mer og mer heftig og det tokk ikke langt tid før vi begge brukte tunge og jeg lå oppå han. Jeg hørte en lyd, men brydde meg ikke noe om den og bare fortsatte å kysse Louis. jeg reiste meg opp og dro av t-skjorten hans og begynte å kysse han på haka og videre nedover brystkassa. Plutselig kom Harry gående inn rommet og jeg nærmest hoppet av Louis i det samme han kom inn. "Sorry! Det så ut  som jeg avbrøt noe her, det var virkelig ikke meningen" sa Harry og var på vei ut. "Nei! Det går bra, vi skulle akkurat gå ned å spise frokost vil du være med?" spurte jeg litt flau over hva som nettopp hadde skjedd. "Ja, det vil jeg gjerne, jeg kan gå i forveien jeg for jeg antar at Louis ikke skal spise i bar overkropp!" sa Harry og smilte før han gikk ut. "Neste gang minn meg på at vi låser døra" sa jeg og kastet t-skjorten til Louis. "ååå! Så det blir en neste gang" Sa Louis og smilte før han tokk på seg t-skjorten.

Dagen gikk ganske fort og vi var på rommet vårt for å gjøre oss klare for å gå ut for kvelden. Vi skulle ut på en eller annen bar som ikke var så langt unna hotellet og jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle ha på meg. Jeg hadde sett gjennom alle klærne jeg hadde med meg flere ganger og vurdert flere forskjellige mulige antrekk, men ikke blitt fornøyd med noen. "Amy er du ferdig snart?" ropte Louis og kom inn på rommet og ble litt sjokket når han så meg og hvordan det så ut rundt meg. "Hva har skjedd her og hvorfor har ikke du kledd på deg enda?" spurte han mens han kom mot meg. "Jeg finner ikke ut hva jeg skal ha på meg" sa jeg med litt sutre ansikt. "Det spiller ingen rolle hva du har på deg, det er ikke klærne dine jeg liker det er deg" sa Louis og ga meg et kyss på panna. "Jeg kan godt hjelpe deg å finne noe hvis du vil, jeg har faktisk ganske god smak bare se på hva jeg har på meg!!" sa han og lo lit før han begynte å se igjennom klærne mine. Jeg bare nikket og lot han finne noe fint og han hadde på seg ganske fine og kule klær. Det tokk ikke langt tid før han hadde funnet noe og jeg hadde fått det på meg, tatt på litt sminke og var klar til å gå bare 20 minutter forsinket. "Det går bra de andre guttene har bare godt av å vente litt av og til, og det var jo tross alt en krise" sa Louis og smilte før han ga meg et lite kyss på munnen.

"Endelig det tokk sin tid!!" sa Niall når vi kom ned i lobbyen. "Sorry, vi hadde en liten kles krise" sa Louis og smilte det utrolig fine og skjønne smilet sitt. "Louis da greide du ikke å bestemme deg hva du skulle ha på deg" sa Zayn ertende og alle begynte å le.
Når vi kom fram til klubben var det en del folk der, men ikke for mange og det som var bra var at ingen brydde seg om hvem guttene var. Vi danset, drakk og hadde det utrolig gøy.
Jeg ble litt sliten i føttene så jeg hadde gått for å sette meg og slappe av litt mens de andre fortsatte å danse. Ikke lenge etter kom Harry bort til meg og satte seg ned ved siden av meg. "Det ser ut som det går bra med deg og Louis til tross for det som skjedde tidligere i uka!" sa Harry og så spørrende på meg. Jeg bare satt der som et spørsmålstegn og Harry så det tydeligvis. "Seriøst har han ikke fortalt deg hva som skjedde på mandag, det er utrolig dårlig gjort fordi du fortjener å vite det" sa Harry, det var tydelig at han var skuffet. "Kom igjen bare fortell det Harry!!" sa jeg og ble litt irritert. Harry fortalte alt og jo mer han fortalte følte jeg at jeg ble mer og mer sint og nærmest rasende. Når han var ferdig å fortelle reiste jeg meg fort opp og Harry la merke til dette og tokk tak i armen min. "Amy, vent ikke gjør noe du kommer til å angre på. Kan dere ikke heller prøve å snakke ut etterpå" sa Harry. jeg bare dro til meg hånden og gikk fort mot Louis som danset midt på gulvet. "kan jeg få snakke med deg litt et litt mer privat sted?" spurte jeg og jeg var ikke bli. Jeg tenkte at jeg kanskje ikke burde ta denne samtalen midt på danse gulvet. Louis sa ingen ting han bare fulgte etter. "Jeg skjønner ikke at du kunne gjøre det og jeg som trodde du var annerledes, men du som alle andre lå med en annen" nærmest ropte jeg mot han. "Amy, jeg kan forklare" sa Louis. "Jeg orker ikke å høre på noe du har å si og jeg vil aldri se deg igjen!" sa Jeg før jeg løp ut og jeg kjente at tårene bare strømte på, men jeg bare fortsatte å løpe.
"Amy, vent" ropte Louis og det var det siste jeg hørte før jeg så at en bil kom rett mot meg og plutselig ble alt svart?

Dere må forte dere å stemme på guttene til Billboard awards som er i morgen natt.

http://www.billboard.com/bbma/news/fan-vote-fashion-billboard-music-awards http://www.billboard.com/bbma/news/fan-vote-fashion-billboard-music-awards 

http://www.billboard.com/bbma/news/fan-vote-fashion-billboard-music-awardshttp://www.billboard.com/bbma/news/fan-vote-fashion-billboard-music-awards

http://www.billboard.com/bbma/news/fan-vote-fashion-billboard-music-awards

Hei :)

Harry har fått nytt profil bilde på twitter og så har han sagt hva som er Instagramen hans og han heter Givememynameplease :)

                      //Dette er et bilde som Harry la ut på Intagram og det var sånn alle fant ut hva han het.

Vi gikk på flyet og fant plassene våre, jeg tokk fram ipoden min og satt på musikk og så ut av vinduet og bare prøvde å ikke tenke på hva som kunne skje.

Jeg våknet av at noen sa navnet mitt rolig til meg og når jeg åpnet øynene så jeg at det var Danielle som prøvde å vekke meg veldig forsiktig. "Vi skal lande snart så du må sette deg opp å ta på sikkerhetsbelte" sa Danielle og lente seg tilbake. "Jeg gleder meg sånn til å se Liam!!" sa Danielle og smilte. Ikke lenge etter sto vi inne på flyplassen og ventet på koffertene våre. Det var ganske sent på kvelden så det var ikke så veldig mange her, og for å være helt ærlig så liker jeg alle fansen, men både jeg og Danielle var begge ganske slitne og orket ikke en haug med mennesker. Med en gang vi kom igjennom så jeg de stå og vente på oss og selv om de hadde på seg hettegenser for å skjule seg så jeg de med en gang. Plutselig begynte både jeg og Danielle å løpe mot de og brydde oss ikke om noen rare blikk vi fikk fra folk som sto rundt. Jeg hoppet opp på Louis sånn at han nesten falt over, og lente meg fort inn og kysset han lenge før vi begge måtte trekke oss tilbake for å puste. "Hyggelig å se deg også" sa Louis og smilte før han ga meg et lite kyss. "Skal dere ikke kanskje fortsette på rommet!" ertet Liam. Jeg hoppet av Louis og gikk bort mot Liam. "Hei! til deg også, hyggelig og se deg" sa Jeg før jeg ga han en klem og når jeg trakk meg tilbake slo jeg han hardt på siden av armen. "Auuu! Hvorfor gjorde du det?" spurte Liam. "Du vet hvorfor!" sa jeg og smilte før jeg gikk tilbake til Louis og ga han en high five. Vi gikk til bilen som guttene hadde kommet med og dro tilbake til hotellet som guttene bodde på de neste dagene. Vi kom til hotellet og selv om det var sent på kvelden var det fult av fans utenfor hotellet. Vi kjørte ned i parkerings huset fordi det ikke var mulig å gå inn hovedinngangen. "Vel her skilles våre veier" sa Liam når vi kom ut av heisen. "Ja, det skal bli godt og legge seg er utrolig trøtt" sa jeg og gjespet. Jeg hadde lagt merket til at Louis hadde oppført seg veldig rart helt siden vi satt oss i bilen, men jeg orket ikke å tenke så veldig mye på det siden jeg var så trøtt så vi fikk heller snakke i morgen. Jeg bare gikk rett og la meg når vi kom inn på rommet. "Godnatt!" sa jeg før jeg sovnet. Det siste jeg kjente før jeg sovnet var at Louis kysset meg på pannen og hvisket "Jeg elsker deg" han trodde sikkert at jeg hadde sovnet.

Når jeg våknet så var den andre siden av sengen tom. Jeg fant fort ut av hvor Louis var når jeg hørte stemmen hans utenfor sove rommet, men han var ikke alene. Når jeg kom nærmere døra hørte jeg at det var Liam og det virket som de snakket om noe ganske alvorlig. Jeg vet at det var feil å smug lytte, men var utrolig nysgjerrig på hva de snakket om. "Liam jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fordi jeg er redd for å miste henne hvis jeg forteller sannheten, men samtidig er det riktig å fortelle sannheten, fordi en ting jeg har funnet ut er at lyving fører ikke til noe godt" sa Louis veldig fortvilet og bekymret. "Hei! hyggelig å se deg her, Liam!" sa jeg når jeg kom inn og latet som jeg ikke hadde hørt noe av det de sa. "Hei!! det er hyggelig å se deg også!" sa Liam og smilte. "Hvorfor er du her så tidlig på morningen?" spurte jeg uten å engang se på Louis. "Jeg bare kom for å snakke litt med Louis, ikke noe spess!" sa Liam. "Amy, kan vi snakke sammen jeg har noen ting å forklare??" spurte Louis litt trist. "Liam, er Danielle på rommet deres??" spurte jeg og bare ignorerte hva Louis nettopp hadde spurt om. "Ja, jeg vet ikke om hun er våken enda da?? Når jeg gikk sov hun fortsatt, men du kan jo prøve" sa Liam. "Ja jeg tror jeg gjør det ser deg senere" sa jeg til han og smilte som om han var den eneste i rommet.

Louis sitt synspunkt:

Amy hadde nettopp gått ut og for å være ærlig var jeg ganske såret over at hun bare hadde ignorert meg fullstendig. Jeg skjønner jo litt hvorfor hun gjorde det, fordi jeg hadde ignorert henne helt siden mandag. "Ser du hvordan hun oppfører seg!! Det er ikke akkurat enkelt å snakke med henne nå" sa jeg oppgitt. "Louis, du må se det litt fra hennes vinkel, hun har ikke hørt fra deg siden mandag morning og når hun i tilegg fikk vite at du oppførte deg litt rart. Du vet jo hvordan jenter tenker verst mulig! Hun tror sikkert at hun har gjort noe galt, eller i verste fall skal slå opp med henne. Det er hennes måte å reagere på." sa Liam. "Du vet jo hva det er som har skjedd, og det er ikke noe man bare sier sånn helt tilfeldig. Liam, hvis dette hadde skjedd med deg hva hadde du gjort?" spurte jeg med ganske trist stemme, og det var ikke bare stemmen min som var trist hele meg var trist. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det i det hele tatt, hvorfor måtte jeg være så dum når jeg endelig hadde fått Amy.

Hei :)

Sorry for lite blogging, har hatt besøk 

Igår kom guttene tilbake til London etter å ha hvert ca en uke i Sverige for å spille inn nye sanger til den nye cden.

Her er noen bilder fra flyplassen :)

Les hele saken om det på Sugarscape:

One Direction returns from Sweden

Les mer om det på TOPP Blogg <HER>

Når jeg var ferdig med å pakke ordnet jeg meg og la meg til å sove og prøvde å ikke tenke på alt sammen

Jeg våknet tidlig fordi jeg ikke fikk sove av flere grunner, både fordi jeg gledet meg og gruet meg til å møte Louis. Jeg sto opp og gikk inn på badet og tokk en kort dusj, og tokk på lite sminke. Jeg fant også klær som er behagelig å ha på seg når man reiser.

Når jeg hadde spist forkost var det ikke lenge til at Danielle skulle komme å plukke meg og vi skulle dra sammen til flyplassen. "Ding, dong" kom det fra gangen og jeg fortet meg for å åpne døra. Utenfor døra sto en blid og glad Danielle "Hei! Kom inn" sa jeg før jeg lente meg fram og ga henne en klem. "Hei! Er du klar?" spurte hun før hun kom inn og lukket døren etter seg. "Tenk nå er det ikke lenge til vi får se guttene våre igjen!" sa hun og var veldig blid og entusiastisk så mye at hun nesten hoppet opp og ned. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre fordi jeg gledet meg til å se Louis, men jeg var veldig bekymret for hva som var galt. "Det virker ikke som du er så veldig glad for at vi skal dra å besøke kjæresten din etter å ha vært borte fra han i to uker" sa hun og så litt bekymret ut. "Så klart gleder jeg meg veldig til å se Louis, men det er bare det at jeg er litt bekymret for hva som er galt med Louis?" sa jeg samtidig som jeg ikke prøvde å høres for trist ut. Danielle gikk mot meg og dro meg inn i en klem. "Du det er sikkert ingen ting, og hvis det er så finner dere to ut av det, det er jo Louis vi snakker om hvor alvorlig kan det være, han elsker deg og du vet du" sa Danielle og trakk meg tilbake sånn at hun kunne se meg inn i ansiktet, hun bare smilte til meg. "men er du klar til å dra, vi har på en måte litt dårlig tid!" sa Danielle og smilte med det utrolig nydelige smilet. "Ja, jeg er så klar som det går ann" sa jeg og løftet opp kofferten min og prøvde å ikke tenke så mye på det, men heller på at om ikke mange timer fikk jeg se Louis igjen og ikke minst kysse de myke og fine leppene.

Det tokk ikke lang tid før vi hadde levert fra oss koffertene og satt på en liten café og drakk kaffe, mens vi ventet på at vi fikk lov til å gå på flyet. "Skal vi begynne å gå mot gaten??" spurte Danielle før hun tokk den siste slurken av kaffen sin. "Ja, det kan vi, men jeg må på do først" sa jeg og reiste meg opp. "Jeg bare venter her ute jeg" sa Danielle og satte seg på en benk rett utenfor doen. "Jeg vet det Liam, men vi får ordne opp i dette når vi kommer fram, det er jo Louis og Amy vi snakker om her. Louis slo jo faktisk opp med Eleanor for å være sammen med Amy." sa Danielle. "Ok! Jeg er bare bekymret for Louis skjønner du, men greit. Elsker deg" sa Liam med en bekymret tone. "Elsker deg å" sa Danielle før hun puttet mobilen i lommen. Jeg ventet litt før jeg gikk bort til Danielle. "Sånn jeg tror jeg hørte at flyet vårt var klart" sa jeg og latet som jeg ikke hadde hørt samtalen mellom Liam og Danielle. "Liam og Louis kommer å møter oss på flyplassen." sa Danielle og smilte. Jeg bare smilte og ikke sa noe tilbake.

Vi gikk på flyet og fant plassene våre, jeg tokk fram ipoden min og satt på musikk og så ut av vinduet og bare prøvde å ikke tenke på hva som kunne skje.